Historisk podkast

Det er anslått at omtrent 13 prosent av den norske befolkningen har et skogfinsk opphav, eller skogfinske aner. Det tilsvarer faktisk over en halv million nordmenn. De kom vandrende vestover mot vårt distrikt på slutten av 1500-tallet og utover det tidlige 1600-tallet. Rundt om i skogene i Vinger, Eidskog og Solør reiste det seg nå røykstuer, badstuer, rier og bygninger som ingen før hadde sett. De ble kalt svedjefinner og etter hvert skogfinner. Dette er den første av i alt to episoder. Kilder: Anniken Johansen: «At sådan ukrutt måtte ganske utryddes» - Om de finske innvandrerne på Østlandet på 1600-tallet, og deres møte med det norske bondesamfunnet. Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, 2024 Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661. Annet bind, første hefte, https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/51639 Fredrik III’s hyldning 1648. Kjeldeskriftfondet ved Oscar Albert Johnsen, Oslo, 1951, https://www.nb.no/ Avskrifter fra…

Ulvestuer var for en tid siden mye brukt i vårt distrikt. Derfor brukte folk herover noe som het ulvestuer. Åtet for å lokke ulven, var en liten, redd hund. De var bygd for å fange ulv. Samtidig ble de spesialtilpasset, for å fange de smidige ulvene. Formålet var å hindre at ulv tok beitedyr og andre dyr på gården. I historiens bakspeil ser vi at det var mange slike ulvestuer her i vårt distrikt. Vi har undersøkt hvor de lå, og har også funnet mange historier om mennesker og ulv. Kilder: Thomas Robert Malthus: Reisedagbok fra Norge 1799, Cappelen, 1968, nb.no Thomas Malthus, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Thomas_Malthus Anita Krok: En professor i ulveland, Glåmdalen, 18.02.2017, URL: https://www.glomdalen.no/ulv/ulvejakt/historie/en-professor-i-ulveland/f/5-19-284415 Magnor 1799: «En hund oversmurt med blod etter et slagsmål med ulv», episode 52, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen, 2024 Lisa Rokkan: Reisebrev fra Skottland, URL: https://www.leienbiolog.no/biobloggen/reisebrev-fra-skottland…

Ungutten Herman ble tidlig familieforsørger. Da faren hans, eidskogingen, døde i en koleraepidemi, ble Herman til Appelsin-Herman. Han laget sitt eget klenge- og PR-navnt, fordi han solgte appelsiner til de rike i Christiania. I voksen alder ble Herman Hansen akrobat, sirkusartist, diamanthandler og en styrtrik forretningsmann i Russland. Arveoppgjøret etter han varte i 20 år. Noen av disse verdiene finner vi nå på et sykehus i Bærum. Kilder: Jorunn I. Engen: Eidskog bygdebok, bind 2: Gnr. 17-33, Østfjeld, Eidskog kommune, 1985, https://www.nb.no/ Martina Hansens hospital, URL: https://www.vestreviken.no/steder/martina-hansens-hospital/ Eidskog slektshistorielag: Kjente personer med Eidskoganer: Appelsin-Herman, URL: https://www.eidskogslekt.no/joomla3/index.php/kjente-personer-med-eidskoganer/22-appelsin-herman Herman Hansen, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Herman_Hansen Herman Hansen, Wikipedia, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Hansen Martina Hansen, Norsk biografisk leksikon, URL:…

Tidligere NS-justisminister Sverre Riisnæs kom til å ende sin omflakkende tilværelse på et småbruk i Hof-Åsa i Solør. Etter rettsoppgjøret, og en omflakkende tilværelse til stadig nye bosteder, endte han til slutt i Hof-Åsa i Åsnes. Da kunne han endelig slå seg til ro, og her innredet han seg i sin personlige bopel «Ørneredet». Men hvordan husker folk i Hof-Åsa ham i dag? Dette er den andre av to episoder. Kilder: Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Bind 1: Gards- og slektshistorie for Åsa og Nord-Jara, Åsnes kommune, Flisa boktrykkeri, 1983, nb.no Nils Johan Ringdal: Gal mann til rett tid: NS-minister Sverre Riisnæs - en psykobiografi, Aschehoug forlag, 1991, nb.no Sverre Rødder: Min ære er troskap: Om politiminister Jonas Lie, Aschehoug forlag, 1990, nb.no Knut Kjeldsen: Åsnes kirke 250 år: 1744-1994, Kirken i Åsnes, 1994, nb.no Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982, Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, 1987, nb.no Lev…

Sverre Riisnæs var norsk jurist og statsadvokat, men for ettertiden er han mest kjent for å ha vært justisminister i Vidkun Quislings regjering i Norge under krigen. Landssviksaken mot Riisnæs i 1947 ble stanset, fordi han framsto som angivelig psykisk syk. Men var han virkelig det? Og hva skyldtes det, at han kom til å bo på et småbruk i Hof i Solør et stykke etter krigen? Dette er den første av to episoder. Kilder: Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Bind 1: Gards- og slektshistorie for Åsa og Nord-Jara, Åsnes kommune, Flisa boktrykkeri, 1983, nb.no Nils Johan Ringdal: Gal mann til rett tid: NS-minister Sverre Riisnæs - en psykobiografi, Aschehoug forlag, 1991, nb.no Sverre Rødder: Min ære er troskap: Om politiminister Jonas Lie, Aschehoug forlag, 1990, nb.no Knut Kjeldsen: Åsnes kirke 250 år: 1744-1994, Kirken i Åsnes, 1994, nb.no Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982, Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, 1987, nb.no…

Symbolet på nasjonen Norge var på begynnelsen av 1900-tallet en håndfull dristige polfarere: Roald Amundsen, Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup. "Alle" har jo hørt om dem. De færreste vet noe om Ove Braskerud fra Solør. Ove var en praktisk og hendig mann fra skoglandet, og han søkte seg til spennende og ukjente farvann. Men han kom til å ende sitt liv langt oppe i Nordisen. Kilder: Frammuseet. (u.å.). Ove Braskerud (1872–1899). Hentet 9. oktober 2025 fra URL: https://frammuseum.no/nb/polarhistorie/polfarere/ove-braskerud-1872-1899/ Frammuseet. (u.å.). The Second Fram Expedition (1898–1902). Hentet 9. oktober 2025 fra URL: https://frammuseum.no/polar-history/expeditions/the-second-fram-%20expedition-1898-1902/ Jørgensen, J. (2009). The Fram: Profile of a famous polar exploration vessel. Polar Record, 45(232), 123–139. Hentet fra URL: https://www.jstor.org/stable/40510873 Archives Hub. (u.å.). Papers of Gunnerius Ingvald Isachsen (1868–1939): Norwegian Exploring Expedition, 1898–1902. The Royal Geographical…

1917 var et helt vanlig år her i distriktet, men det skjedde også noe svært uventet: Akkurat dette året forsto folk at en seriemorder gikk løs på Brandval. Til sammen tre personer kom til å dø, og alle sammen, de hadde dødd på rekke og rad etter hverandre. Lokalbefolkningen ble oppskremt og engstelig. Og den senere rettssaken kom til å avdekke noe som de færreste kunne ha forutsett. Kilder: Riksarkivet: AV/RA-S-3164 - Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt (Landsfengselet for kvinner), serie Gg, stykke nr. L0011 - Fangeprotokoller, rekke 4: Dagbøker over innkomne fanger 1913 – 1923. Riksarkivet: Journal over inn- og utgående post for Landsfengselet for kvinner - journalnummer 701-1919. Riksarkivet, AV/RA-S-3164 - Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt (Landsfengselet for kvinner), serie Da, stykke nr. L0018. Journalsaker, rekke 1 1919. Riksarkivet: Folketelling 1920 for 0218 Aker herred. Tellingskrets: 007a Vindern, Bosted: 0085f Gaustad asyl: Kvinnesiden. Person: 118 Johanne Kristiansen Haugom,…

En tre meter høy bauta over falne nordmenn ved Mo kirke i Nord-Odal ble avduket søndag 9. november 1941. Kirken hadde vært helt fullstappet. Det kom så mange folk, at mange måtte stå ute. Den nazifiserte avisa Kongsvinger Arbeiderblad brakte også en stor, fyldig og lang nyhetssak på trykk allerede dagen etter. Alt dette skjedde kun et drøyt år etter 9. april 1940, og en tysk maktovertakelse av landet. Kilder: Alvorlig høgti i Nord-Odal i går: Bygdefolket hedrer sine falne, som ligger gravlagt ved Mo kjerke, Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 10. november 1941, nb.no Gunnar Nygård (red): Der er en bygd: Nord-Odal gjennom 101 år: 1905-2005, Nordre Odalen kulturlag, 2005, nb.no Anita Krok: Denne bautaen feires, og har en veldig spesiell historie, Glåmdalen, nettavis, 09.05.26, glomdalen.no Johannes Mora nytt navn på bauta i Mo, Glåmdalen, fredag 23. januar 1959, nb.no Ole Solvang, falt ved Roverud, 26 år gammel og ugift, Kongsvinger Arbeiderblad, 08.05.1940, nb.no Asgeir Østli: De falne fra Nord-Odal under 2.…

Kong Harald V er død. Men det er ikke bare et menneskeliv og en lang kongegjerning som nå er over. Et helt kapittel i moderne norsk historie er også kommet til ende. Kongen kom til å besøke vårt distrikt en rekke ganger. Og slik minnes vi Norges konge – mennesket og monarken. Kilder: Oskar Aanmoen: The king who has always been there: Why King Harald matters so much to me and many people across Norway, Royal Central, 25. august 2026, URL: https://royalcentral.co.uk/royal-news/king-harald-norway-218843/ Tronskiftet i 1991, Det norske kongehus, URL: https://www.kongehuset.no/nyheter/tronskiftet-1991 Kong Olav V, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Olav_5. Signinga av kong Harald og dronning Sonja, Det norske kongehus, URL: https://www.kongehuset.no/kongehuset/hans-majestet-kongen/signing Flukten fra Oslo etter 9. april 1949, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Flukten_fra_Oslo_etter_9._april_1940 Märtha av Norge, Wikipedia, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A4rtha_av_Norge Kongens fluktrute, Anno…

En kald april-dag i 1969 ble den 76 år gamle eneboeren Trygve Knepperud funnet drept i sitt eget hjem på Tobøl i Eidskog. Sporene pekte raskt mot en gjerningsmann. Etterforskningen skulle vise seg å hvile på vitneforklaringer, som også senere ikke stemte. Det såkalte Knepperud-drapet er fortsatt, den dag i dag, ikke oppklart. Kilder: Person: 002 Trygve Knepperud, Folketelling 1920 for 0420 Eidskog herred, URL: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073713001765 NRK Radio: Kriminalkrøniken: Når morderen går fri: Drapet på Trygve Knepperud, publisert 18.12.1991, URL: https://radio.nrk.no/serie/kriminalkroeniken/KERA91003191 Jorunn I. Engen: Eidskog bygdebok bind 2, Gnr, 17-33, Eidskog kommune, 1985, nb.no Avstand Kongsvinger-Skotterud, Avstander Norge, URL: https://www.avstandernorge.com/avstand/eidskog/kongsvinger/ TV-program, Haugesunds Dagblad, lørdag 26. april 1969, nb.no Møllergata 19 (Oslo), Wikipedia, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8llergata_19_(Oslo) Glåmdalen, 13.08.1959, nb.no…

Han ble kalt Keiser Dal, og ingen solung ble så kjent over hele Østlandet som ham. Keiser Dal var en omstreifer, og han vandret utrettelig, ustanselig og uten rast, eller ro over hele Østlandet. Overalt hvor han kom, fortalte han sitt vertskap om sitt livs historie, det vil si at han mistet sine ni brødre i kirkebrannen i Grue i 1822. Men er dette egentlig sant? Kilder: Kristian Østberg: «Solungen Keiser Dal», Vardens julenummer, styrt av Gunnar Tanga og Sverre Norstrøm, 1939, hefte Kristian Østberg: Solungen Keiser Dal, Tidsskriftet Solør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: tidsskrift for lokalhistorie og kultur. 1970 Vol. 2 Nr. 2, nb.no Hans Marius Trøseid: Hvorfor het keiseren Dahl?, Tidsskriftet Solør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal,Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur Nr 2, 1977, nb.no Noggarn, Mellom-Sorknes, i Grueboka. 2 1. 2 1: Gardene, av Harald Hveberg, Grue kommune, 1949, nb.no «Keiser Dal», i Norsk lesebok: Riksmål med…

I dag er Vinger Mølle bare noen steinkonstruksjoner ute i Glomma, de synes godt for dem som krysser Glomma over brua. Da Vinger mølle i Kongsvinger stod ferdig i 1882, var det den tredje strøm-mølla i Norge. Samme år, 7. mai, druknet fem unge gutter. De hadde tyvlånt en båt som tilhørte mølla, fordi de ville se på den på nært hold, og fra vann-siden. Kilder: Johannes P. Skansen: Bygdemøllene i Norge, Mariendals boktrykkeri, Gjøvik, 1958, nb.no Olaf Brynn: Kongsvinger – en historisk oversikt 1682 – 1854 – 1929, F. Aug. Hess, Kongsvinger, 1929, nb.no Vera Wold: Den are sia – historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, 2018, nb.no Johan Segelsten: Byen vår - gamle Kongsvinger 1855-1963: En veileder til gater og eiendommer, Kongsvinger-Vinger historielag, 2017, nb.no Apotekergården, (Kongsvinger), lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Apotekerg%C3%A5rden_(Kongsvinger)&mobileaction=toggle_view_desktop Lars Ovlien: Skildringer fra leiren og kjøpstaden, Ovlien & Co. AS,…

For snaut 200 år siden var det en bølge av postran i distriktet. På 1840-tallet ble det riktig ille i Solør. Spesielt 1848 skilte seg ut, med mange ran. I et ran i september, var postkjøreren såpass våken, at de to svenske ranerne måtte gi opp forsøket. Alle postranene skremte opp folk. Postkjørerne var ofte unge folk, det vil si det som vi i dag kaller tenåringer. Kilder: Egil Thomassen: Postran, Haugesund, Skanfil, 2017, nb.no Inger Rønaasen: Grueboka: Gardsnr. 22 Voll – Vollermoen. Gards-, bosetnings- og slektshistorie, Solør Slektshistorielag, 2001, Nasjonalbiblioteket, nb.no Harald Hveberg, Grueboka. Bind I og II, 1949, nb.no Slækt & slekt: Meldingsblad for Solør slektshistorielag. 2016 Vol. 29 Nr. 3. Inger-Karin Martinsen:Arkivkatalog for Solør sorenskriveri, 2015, Statsarkivet i Hamar Statsarkivet Hamar: Solør ekstrarettprotokoll nr. 1 (1843 til 1848), folio 327b til 329b, Solør ekstrarettprotokoll nr. 3 (1848 til 1851) folio 1a til 7a, 18b til 19b, 31a til 31b, 140a til 140b, 148a til 149a, Solør…

Knottproduksjon var direkte konsekvens av krigens økonomiske og tekniske begrensninger i krigsårene. Knott er små biter av ved, og ble brukt som drivstoff i vedgassgeneratorer. Over hele distriktet spratt det opp knottfabrikker, som forsynte det private markedet. Produksjon og frakt av knott ble også et viktig dekke for det illegale motstandsarbeidet. Kilder: Halvor Noer (redaktør): Skogbrukets historie i Kongsvinger, 199, Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger, nb.no Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, [Juel Stubberud], 1994, nb.no Johan Segelsten (redaktør): Gamle Roverud - En stasjonsby vokser opp, Roverud Brandval historielag, 2004, nb.no Oddvar Jacobsen: Krigsminner fra Austmarka 1940-1945, Austmarka historielag, 2000, nb.no Rolf Rønning: Fra overfall til frigjøring: Okkupasjonsårene 1940-45 i Åsnes og Hof, Åsnes kommune og Åsnes Finnskog historielag, nb.no Hallvar Sund: HS i Grue - Hjemmestyrkene, flyktningerutene, kurervirksomheten, [H. Sund], 1996, nb.no Per Erik Rastad,…

Den engelske rikmannen William Henry Breton var en av de mange som besøkte vårt distrikt på 1800-tallet. Turismen var kommet, og Bretons reiserute gikk gjennom Odalen, Kongsvinger og Solør. Han likte ikke norsk mat, og ble sjokkert over nordmennenes store alkoholkonsum. Men Breton ble noe blidere da han fikk være med på bjørnejakt i Odalen. Kilder: William Henry Breton: Gamle Norge: Reisehåndbok anno 1834, Cappelen, 1975, nb.no William Henry Breton, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/William_Henry_Breton William Henry Bretton, Wikipedia, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/William_Henry_Breton Surmelk, lokalhistoriewiki.no Eva Narten Høberg: Norsk mat og matkultur, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/norsk_mat_og_matkultur «Arthur de Capell Brooke: Britisk adelsmann på reise i Eidskog, Kongsvinger og Odalen i 1820», episode 79 og 80, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2024 «Sogneprest Bangs barske betraktninger: Odalen prestegjeld i 1784», episode 124, Historisk podkast,…

Hun var kongens venn og de fattiges redning, men ble hatet av skolemedisinere og leger. Anne Johansdatter Sæther ble født på Brandval, og hun bar, som voksen sitt yrkesnavn, «Mor Sæther», med verdighet. Hun hadde sin egen praksis i et kvartal i Vika. I sin tid var hun Norges mest berømte folkemedisiner. Kilder: Anne Johansdatter, bosted Wiger Westre, Grue, Historisk befolkningsregister, URL: https://histreg.no/index.php/verify/pf01058241003690 Folketellingen 1801, AV/RA-EA-4070: Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, J: Folketellinger og manntall, Jd: Folketellingen 1801 L0012: Hedemarkens amt (3). Solør og Odalen fogderi, side 613b-614a, URL: https://media.digitalarkivet.no/view/58241/86 Per Holch: Anne Sæther, URL: https://nbl.snl.no/Anne_S%C3%A6ther Anita Krok: Mor Sæther: Kvakksalver og klok kone, Glåmdalen, 19/7 2003, nb.no Mor Sæther, lokalhistoriwiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mor_S%C3%A6ther Anita Krok: Mektig og klok kone, Glåmdalen, 18/9 2009, nb.no Tore Sørlie: En klok…

Jean Baptiste Bernadotte vervet seg til det militæret som meget ung, og steg til gradene. Da han var Napoleons general, ble han uventet nok valgt til ny kronprins av Sverige. Og etter 1814 var han kronprins i både Norge og Sverige. Men nå var gamlekongen død, og Karl Johan måtte foreta en kroningsreise til Trondheim. Kilder: Oskar Aanmoen: Karl Johans kroningsreise – unionskongens ferd gjennom Norge høsten 1818, eget forlag, 2018 Anita Krok: Oskar Aanmoen: Historiegraveren, Glåmdalen E-avis, 25. august 2018, glomdalen.no Da Karl Johan holdt på å drukne i Flisa-elva, episode 1, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen, 8. februar 2023, glomdalen.no Karl Johan, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Karl_Johan 17. mai – Hurra!, episode 15, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen,17. mai 2023 Brødrene Blücher og fylleriet i Kongsvinger: Skandaler, militærslag og dronningdrømmer, episode 134 - Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2026 Morten Nordhagen Ottosen: Carl Johan og Norge, Norgeshistorie.no, URL:…

Endelig var Solørbanen åpnet, men noe svært viktig stod igjen: Det vil si en forlengelse av banestrekningen. I det fjerne skulle det melde seg først en verdenskrig. De moderne tider ble brutale og uvisse for Solørbanen. Det siste damp-lokomotiv forlot strekningen først i 1969. Dette er den andre episoden om Solørbanen. Kilder: Trondhjems Adresseavis, fredag 3. november 1893, side 2, nb.no Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, 2018, nb.no Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen, 1954, nb.no Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata 2004, Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 62–66, 2004, nb.no NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret, Aasmund Dahl, red, [2 bind], 1992, nb.no See…

Da Kongsvingerbanen stod ferdig, kom kravet at banen måtte strekkes gjennom Solør og mot Østerdalen. Å få jernvegen oppover til Solør, ble en lang, seig kamp. Men dette er også historien en bane, som stadig ble erklært avleggs og utdatert. Og gang på gang viste den seg helt uunnværlig. Dette er den første av to episoder. Kilder: Trondhjems Adresseavis, fredag 3. november 1893, side 2, nb.no Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, 2018, nb.no Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen, 1954, nb.no Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata 2004, Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 62–66, 2004, nb.no NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret, Aasmund Dahl, red, [2 bind], 1992, nb.no See…

I forrige episode hørte vi at Kongsvingerbanen sto ferdig og var klar til åpning. Nå skulle den driftes og forlenges videre mot Sverige. Det ble ingen dans på roser, men skapte til slutt en lokal jernbanetriumf. Selve åpningen og historien om Grensebanen – fra Kongsvinger via Eidskog og helt til svenskegrensen – er tema for andre og siste del av fortellingen om Kongsvingerbanen. Kilder: Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, bok, 2018, nb.no Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen forlag, 1954, nb.no Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata, s. 62–66, Norsk jernbaneklubb, Hamar, 2004, nb.no Aasmund Dahl (red): NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret. [2 bind], 1992, nb.no Johan Seglsten: Ole Johansen Tommelstad, Kongsvinger-Vinger historielag, URL:…

Få ting har preget vår moderne historie så sterkt som Kongsvingerbanen. Den ble bygget på knappe fem år, midt i unionsstriden med Sverige. I dag er den et monument over industrialiseringen i vår del av landet. Kongsvingerbanens tilblivelse er dramatisk, og strekker seg helt fra Stortinget og ut til de små lokalsamfunn. Derfor blir den fortalt i to episoder, dette er første del. Kilder: Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, bok, 2018, nb.no Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen forlag, 1954, nb.no Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata, s. 62–66, Norsk jernbaneklubb, Hamar, 2004, nb.no Aasmund Dahl (red): NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret. [2 bind], 1992, nb.no Johan Seglsten: Ole Johansen Tommelstad, Kongsvinger-Vinger historielag, URL:…

Første pinsedag i 1822 ble Grue kirke rammet av en av de største katastrofene i Norge i fredstid. Hele 116 mennesker mistet livet i den voldsomme brannen. Tragedien skulle sette dype spor i lokalsamfunnet og i resten av landet. Kirkebrannen som hendelse påvirket også norsk litteratur i alt fra sakprosa, romaner og teater. Den førte også til varige lovendringer, for å sikre folks trygghet og sikkerhet i det offentlige rom. Kilder: Magne Ivar Mellem: Grue gamle hovedkirke: Et minne om 1. pinsedag 26. mai 1822 - dagen begynte med høytid og endte i tragedie, 2022, Solør slektshistorielag, 2022, nb.no Oskar Aanmoen: «Soløyjar – Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid», bok, 2022 Kirkenær, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kirken%C3%A6r#:~:text=Kirken%C3%A6r%20%E2%80%93%20lokalhistoriewiki.no Grue kirke, 200 år siden kirkebrannen i Grue. Den norske kirke. Hentet fra https://kirken.no/ 2022, 26. mai Anita Krok og Thor Holt: Inferno i Guds hus, Glåmdalen, 01.06.2012,URL:…

I mai og juni 1995 ble distriktet vårt truffet av en voldsom ekstremflom. Ingen hadde forutsett de store vannmengdene, som herjet med hus, jorder, veier og infrastruktur. Folk som bodde langs Glomma, nektet å gi opp. Nå gikk unge og gamle sammen i fellesskap, for å berge hus og hjem. Flommen i 1995 fikk etter hvert navnet «Vesleofsen», som en hentydning til storflommen «Storofsen» i 1789. Kilder: Bjørn Taalesen: Glomma-flommen: Fotominner fra storflommen i Solør/Odal/Nes, redaktør Narve Bärnholdt, Glåmdalen, bok, 1995, nb.no Sven R. Gjems, Morten Holt, Espen Solbakken: Glomma flommer i Grue, eget forlag, 1995, nb.no Frykten for vannet, podkasten Kraftlandet, Anno Norsk Skogmuseum, Kraftmuseet og Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), reportasje, URL: https://kraftlandet.no/episoder/frykten-for-vannet Kristi Marie Skrede, Sofie Gran Aspunvik og Henrik Myhr Nielsen: Kongen beklaget at han tok glansen fra statsministeren, NRK, nrk.no, 14.01 2016, URL:…

Aagot Vangen trosset sin tids kjønnsroller og utdannet seg til billedhugger, et felt dominert av menn. Vi forlot Aagot da hun skulle til å kaste seg inn i en av det tidlige 1900-tallets største kunstneriske kamp. Historien om Abel-monumentet skulle bli en dramatisk og lang beretning om et norsk kunstnermiljø i kritikk og opprør. Her skulle også Aagot fra Kongsvinger spille en av hovedrollene. Dette er episode 2 av 2. Kilder: Jan Kokkin. Aagot Vangen: En kunstnerskjebne i skyggen av Vigeland, Tidsskriftet Solør Odal, Solør-Odal historielag, 1983, nb.no Kaia Bruland-Nilssen:. Aagot Vangen – et livsbillede, B. Omtvedts Forlag, 1903, nb.no E. Bénézit. Dictionnaire des Peintres, sculpteurs, dessinateurs et graveurs. Paris, 1976, bok Arne Brenna: Billedhuggeren Ingebrigt Vik,Grieg, Bergen, 1967, nb.no Olaf Brynn: Fra Kongsvinger En historisk oversikt 1682–1854–1929. Kongsvinger, 1929, nb.no Catalogue illustré du Salon de 1898. (Vingtième Année). Librairie d’Art. Ludovic Baschet, éditeur. Paris, 1898, katalog Olaf…

Hun levde i en tid da billedhuggerkunsten ble betraktet som et mannens kall, og en epoke da hvor kvinner helst skulle være henvist til å male blomster, eller portrettere barn. Likevel sto en ung kvinne fra Kongsvinger ved støpeformen, omgitt av gips, leire og bronse, og formet sitt eget uttrykk. Hun kom til å skrive sitt eget navn inn i norsk kunsthistorie. Hennes navn var Aagot Vangen. Dette er episode 1 av 2. Kilder: Jan Kokkin. Aagot Vangen: En kunstnerskjebne i skyggen av Vigeland, Tidsskriftet Solør Odal, Solør-Odal historielag, 1983, nb.no Kaia Bruland-Nilssen:. Aagot Vangen – et livsbillede, B. Omtvedts Forlag, 1903, nb.no E. Bénézit. Dictionnaire des Peintres, sculpteurs, dessinateurs et graveurs. Paris, 1976, bok Arne Brenna: Billedhuggeren Ingebrigt Vik,Grieg, Bergen, 1967, nb.no Olaf Brynn: Fra Kongsvinger En historisk oversikt 1682–1854–1929. Kongsvinger, 1929, nb.no Catalogue illustré du Salon de 1898. (Vingtième Année). Librairie d’Art. Ludovic Baschet, éditeur. Paris, 1898, katalog Olaf…

Nordstatene vant og Sørstatene tapte den amerikanske borgerkrigen. Men vet du hva Kongsvinger-gutten og lensmannssønnen Andreas Bøe klarte på tampen av denne blodige krigen? Han er den eneste nordmann – noensinne – som bidro til å ta en amerikansk president til fange. Slett ikke verst av en unggutt, som emigrerte vekk fra ussel fattigdom og armod hjemme, med et håp og ønske om å bli en flittig amerikaner. Kilder: F. N. Boney: Jefferson Davis: A Biography. New York: Phaidon Press, 1991 W. J. Cooper, Jefferson Davis, American. New York: Alfred A. Knopf, 2000 J. Davis, The Rise and Fall of the Confederate Government (Vol. 1–2), New York: D. Appleton and Company, 1881 J. Dickinson: Affidavit on the Capture of Jefferson Davis, War Department Records. Washington, D.C.: U.S. National Archives, 1865 J. M. McPherson: Battle Cry of Freedom: The Civil War Era. Oxford: Oxford University Press, 200 B. D Pritchard: Report on the Capture of Jefferson Davis. Official Records o the War of the Rebellion, Series 1, Vol. 49.…

Svarteboka er en trolldomsbok som inneholder trollformler, ritualer og magiske oppskrifter. Her hjemme gikk de også under navnet Cyprianus. Tar vi Norge, og resten av Europa under ett, ser vi at Svartebøkene har en veldig lang og innviklet historie. I denne episoden får du lære trolldomsformler og magi, og du hører også hvordan det gikk da da en uheldig dreng på Finnskogen, og en nysgjerrig guttunge på Eidskogen, åpnet Svarteboka. Kilder: Svartebok, Store norske leksikon, https://snl.no/svartebok Anton Christian Bang: Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter bokselskap.no, 2023, nb.no Anton Christian Bang: Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter Redigert av Velle Espeland, Ka forlag, 2002, nb.no Olaf Erling Sunde: Møter med puken og andre folkeminne fra Finnskogen, Lokalhistorisk forlag,1996, nb.no En ukyndig leser i Svarteboka, i Olaf Erling Sunde: Møter med puken og andre folkeminne fra Finnskogen, Lokalhistorisk forlag, 1996, nb.no En ukyndig leser i Svarteboka, i historier.no URL:…

Tirsdag 30. oktober 1951 våknet Andrea Berget i Sør-Odal til sitt livs største sjokk. Ektemannen hennes, Viktor, lå bevisstløs på divanen, ved siden av ham, hadde han lagt fra seg en håndskrevet lapp. Politietterforskningen avslørte at han var blitt forgiftet. Få dager senere døde Viktor. Kunne dette faktisk være et mord? Forgiftningsmysteriet i Sør-Odal vekket stor oppmerksomhet for over 70 år siden. Og nyheten, om hva som hadde skjedd, spredte seg med lynfart over hele landet. Kilder: Statsarkivet i Hamar, POLK-005, Fa 13, side 303, anm nr 1409 i 1951 T. Bergh: Den hemmelige krigen. Overvåking i Norge 1914–1997, Cappelen, 1998, nb.no Lars Borgersrud: Konspirasjon og kapitulasjon: Nye perspektiver på okkupasjonshistorien, Spartacus, 2000, nb.no Lund-kommisjonen, Dokument nr. 15 (1995–96): Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere. Stortinget, 1996, https://www.stortinget.no/ Johan Seglsten: Gamle Roverud: En…

Det går en historie fra krigens dager fra Kongsvinger by om en feig og tysk-vennlig kommandant. Det var en offiser, som med overlegg hindret nordmennene i å yte god nok motstand mot tyskerne i aprildagene 1940. Festningskommandanten het Einar Hoch-Nielsen. Men er dette den oppfatningen vi bør ha? Hva var det som skjedde – og på hvilken måte? Hadde festningskommandant Einar Hoch-Nielsen dypest sett skylden for alt sammen? Kilder: Einar Hoch-Nielsen, dagbok fra krigsvåren 1940, i privat eie «De tyske krigsfangene på Kongsvinger festning i 1939» Historisk podkast i Glåmdalen, episode 39 og 40, mediehuset Glåmdalen, 2024 «Den tyske besettelsen av Kongsvinger by», Historisk podkast i Glåmdalen, episode 98, mediehuset Glåmdalen, 2025 Anita Krok: Tro det eller ei: Det satt faktisk tyskere på Kongsvinger festning før krigen kom til Norge, Glåmdalen, nettavis, 3. januar 2024, glomdalen.no Anita Krok: Tyskerne på Kongsvinger festning: Vi kan ikke betrakte disse internerte som feriegjester!, Glåmdalen, nettavis, 10.…

Blücher-brødrenes liv ville fått dagens sosiale medier til å kollapse. Den betrodde festningskommandanten i Kongsvinger ble avskjediget på grunn av fyll og brutal oppførsel. Hans kjekke bror i København avlet offisielle barn med den danske tronarvingens hustru, mens den tredje, Blücher-broren, var elskeren til kongens egen søster. Deres fetter, den ildfulle prøyssiske feltmarskalken, var instrumentell da Napoleon Bonaparte ble slått sønder og sammen i slaget ved Waterloo. Kilder: Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. [2]: Krigsårene 1807-1814, Kongsvinger: Hovedkomitéen for Kongsvinger festnings 300-årsjubileum, nb.no Gottfried Carl Wilhelm Gottlob von Blücher, A. Sørensen, Dansk biografisk lexikon, Tillige omfattende Norge for tidsrummet 537-1814, af G. F. Bricka, II Bind Beccau-Brandis, Gyldendalske boghandels forlag, Hægel & Søn, Græbes bogtrykkeri, 1888, Danskernes Historie Online, Danske slægsforskeres bibliotek, URL: https://runeberg.org/dbl/2/0449.html Frederik Vilhelm von Blücher, URL:…

Da første verdenskrig raste ute på kontinentet, var Norge et nøytralt land. Kongsvingers festningskommandant Georg Erdmann ble sommeren 1914 beordret til å nedsette en kommisjon. Formålet var å forberede Kongsvinger og omland på et svensk angrep. «Alle» visste at svenskene her ville være den angripende part. Man fryktet at svenskene ville gjøre gjøre det de alltid hadde gjort de siste 400 år: De ville angripe Kongsvinger, ved å krysse riksgrensen, og gå via Eidskogen. Kilder: Riksarkivet: RA/RAFA-1874/D/Da/L0010. Kopibok 16 – 1915. Riksarkivet: RA/RAFA-1874/D/Da/L0044. Forsvaret 6. festningsbataljon – Kongsvinger festning 1903-1916. Riksarkivet: RA/RAFA-1210/Db/L0417. Riksarkivet: RA/RAFA-1210/Db/L0416/0001. (2267) Hemmelig: Dokumenter fra unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige – Forsvarsdepartementet. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0026/0002. Betenkinger fra Kongsvingerkommisjonen. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0038/0001. Kongsvingerkommisjonen, betenking. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0025.…

Kristian Kortgaards utvandring gikk fra trauste Solør til den tropiske øya Sumatra. Som plantasje-driver i nederlandsk tjeneste, skulle han jage på de kinesiske slavearbeiderne med pisk. Bak hver busk fikk han stadige påminnelser om den ville og fremmede naturen. Kristian manøvrerte i et plantasjesystem bygget på frykt og underkastelse. Han var en liten brikke i et brutalt maskineri, der de hvite plantasjeeierne, på toppen av den kyniske koloni-økonomien, forbrukte og kastet mennesker. Dette er del to av to. Kilder: Kristian Kortgaard: Plantageliv i Ostindien: Oslo Publishing Company, 1898, Minnesota, bok Solør-Odal. Nr. 1 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 1, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985, Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586786 Solør-Odal. Nr. 2 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 2, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586794 Solør-Odal. Nr. 3 - 1985 ; Bind 9 -…

Mange mennesker dro til USA, noen folk dro til Canada, mens andre krysset jordkloden og emigrerte til Australia og New Zealand. Meget få nordmenn dro til øya Sumatra. Men det gjorde den unge Kristian Kortgaard fra Åsnes. Han forlot Solør for dra til en fjern koloni i en avkrok av verden. Her hadde kun noen få nordmenn vært før ham. Kristian selv var drevet av drømmen om rikdom, og få skapt seg selv et bedre liv. I realiteten ble hans liv på øya kantet med kolonialismens råskap. Dette er del én av to deler. Kilder: Kristian Kortgaard: Plantageliv i Ostindien: Oslo Publishing Company, 1898, Minnesota, bok Solør-Odal. Nr. 1 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 1, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985, Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586786 Solør-Odal. Nr. 2 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 2, · [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586794 Solør-Odal. Nr. 3 - 1985 ; Bind 9 -…

Peter Petersen fra Våler reiste fra et barskt norsk innlandsklima i Solør til den solvarme karibiske øy St. Croix. Denne øya var en dansk-norsk koloni, og her ble Peter fra Solør slave- og plantasje-eier i det Danske Vestindia. Hele plantasjeøkonomien var bygd på slavearbeid, undertrykkelse og maktmisbruk. Peter med sin sukkerplantasje var bare en liten bit del av en større økonomi, som ga velstand kun for den hvite mann. På St. Croix utgjorde slavene størstedelen av befolkningen på øya. Kilder: Håvard Skirbekk: Elset i Våler: Ei slektsbok, Hamar, Elverum trykk 1975, nb.no. Håvard Skirbekk: Tøråsen og Holen: slekter i Øvre Solør - Opsal, Sjøli, Glorvika, Korsgard, Gjerdrum, Sjurderud (Dahl-familien), Vestre Eid, Ranum, Rognerud m.fl: etterslekt for Marte og Ola Knutsen Tøråen og Emilie og Ener A. Holen. Elverum: Elverum trykk, 1977, nb.no Hugo Ryberg: A list of the Names of Inhabitants of the Danish Westindian Islands from 1650 – ca. 1825. København: Det Kongelige Danske Statsarkiv, 1945, nb.no Frederik…

Juleforberedelser i middelalderen var ikke spesielt fett: Før du kunne starte feiringen, måtte du gjennom en 40 dagers julefaste. Du skulle ikke drikke alkohol, eller spise kjøtt, egg, melk, ost eller smør på over en måned. Ølbryggingen var svært viktig. Og om du ikke brygget til jul, ble du faktisk bøtelagt. Om du ikke betalte denne boten, samtidig glemte å brygge øl tre vintre på rad, da var du ille ute. Da mistet du da både odelsrett og eiendom, og måtte forlate landet. Kilder: Emrah Sütcü & Bue Kindtler-Nielsen: Hvordan ble julen feiret i middelalderen?, Illustrert Vitenskap Historie. Nr. 6/2020, 2020 Hans Henrik Fafner: Hvor stammer adventskransen fra?, Historie, nummer 6/2020, URL: https://historienet.no/jul/hvor-stammer-adventskransen-fra Maria Appel: Helligtrekongersdag: Julens siste kapittel, Illustrert Vitenskap Historie. Nr. 6/2024, 2024 Lars Ivar Hansen & Steinar Imsen: Norges historie. Bind 3: Maktens rike 1130–1350, Steinar Imsen. (red.), 2002 Norges gamle love indtil 1387, utgitt av R. Keyser…

Har du hørt om mannen som var så full, at han han sovnet på kirkegulvet under juleprekenen? De gamle tingbøkene er et vindu inn i fortiden. Vi skal nå til siste halvdel av 1600-tallet, og må feire jul under prestens og øvrighetens strenge blikk. Julen var en tid full av påbud, lover og regler, men også dans og moro. Dem som brøt loven, måtte selv møte på tinget, og forklare seg. Kongens lov og Guds ord gikk i hånd-i-hånd. Da var det lett å trå feil, for et vanlig, lite menneske. Kilder: Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 1 (1661–1665) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 2 (1665–1669) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 3 (1669–1673) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 4 (1673–1677) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 5 (1677–1681) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 6 (1681–1685) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 7 (1685–1689) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 8 (1689–1693) Riksarkivet: Solør…

Anna Knudsen fra Drammen var datter av en skipsfører. Hun fikk et lite kultursjokk,16 år gammel, da hun lærte seg husholdning på prestegården Såset i Solør. Som et flyktig og kortvarig medlem i den solørske overklassen kom Anna også raskt og godt overens med den legendariske Eli Bjørnebye, «Mor Bjørnebye». Toppen av kransekaken, for den unge kvinnen, ble et storslagent, glitrende, luksuriøst og stivpyntet juleball på Grindergodset, med kanefart og dans til langt på natt. Kilder: Anna Midling: Fra en ung pikes dagbok i 1870-årene, i Urd. Vol. 58 Nr. 2, 1958, nb.no Åsne Stolpe: Fra en ung pikes dagbok i 1870-årene, Tidsskriftet Solør-Odal. Nr. 4/2015, 2025, hefte Åsne Stolpe: Fra en ung pikes dagbok, historisk artikkel, Kongsvinger-Vinger historielag, URL: https://kongsvingerhistorielag.no/fra-en-ung-jentes-dagbok-i-1870-arene/ Folketelling 1875 for 0423P Grue prestegjeld, Digitalarkivet, URL: https://www.digitalarkivet.no/source/52069 Anton Oscar Ring Midling, brudgom, vielse 27.08 1878, Arkivverket,…

Den svenske rittmester Friedrich Alexander Bratt af Höglunda sto i forrige episode tiltalt for landssvik. Den ble utført i 1808, fra hans egen gård på Pramhus i Eidskog. Vi hører også om Norges eldste bruk av folkeretten i en rettssak, og følger også det svenske militærets beretninger om hvordan bistanden til nordmennene var i krigen. Selve rettsprosessen varte i mange år. Vi får også vite hva som senere skjedde med Bratt, på grunn av hans egne handlinger i krigsårene 1808-1809. Dette er episode 2 av 2. Kilder: Riksarkivet. Ministerialbok for Garnisonsmenigheten prestegjeld 1828-1841, side 48. Riksarkivet. Folketelling 1801 for 0301 Kristiania kjøpstad. Krets: 001 Østre Qvarteer. Gårdsnummer 74 og 75. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Ulovlig forbindelse med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet,…

En vårdag i 1808 ble den svenske rittmesteren Friedrich Alexander Bratt af Höglunda arrestert i Eidskog. Han var attpåtil gift med datteren av sorenskriveren i Solør. Da han ble anklaget for landssvik, skapte det en skandale uten like. Men var rittmester Bratt egentlig en landssviker, og hva hadde han i så fall gjort? Bakteppet er Napoleonskrigene, og tiden da Sverige var Norges hovedfiende. Ha også i bakhodet at det ble kjempet en fysisk krig her på Østlandet, i 1808 og 1809. Dette er episode 1 av 2. Kilder: Riksarkivet. Ministerialbok for Garnisonsmenigheten prestegjeld 1828-1841, side 48. Riksarkivet. Folketelling 1801 for 0301 Kristiania kjøpstad. Krets: 001 Østre Qvarteer. Gårdsnummer 74 og 75. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Ulovlig forbindelse med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet,…

Hvordan var det å bo og leve i Odalen for snart 250 år siden? Takket være presten Peder Schwane Bang vet vi det. Distriktets prester ble i 1784 invitert til å gi den beste beskrivelsen av sin bygd i regi av «Det Aggershuusiske Patriotiske Selskab». Bangs beskrivelse av folk og liv i Odalen, er beinhard. Flommer ødela avlinger, mens den strenge vinterkulden varte til langt ut i mai. I dag vet vi at dette var «Den lille istid», som skapte nød og elendighet herover og i resten av Europa. Kilder: Hans Marius Trøseid: Sogneprest Bang og hans beskrivelse over Odalens prestegjeld del I, i Tidsskriftet Solør-Odal nr 3/1970, Solør-Odal Historielag, 1970, nb.no Hans Marius Trøseid: Beskrivelse over Odalens prestegjeld – Del II. I: Solør-Odal tidsskrift nr. 4/1970, Solør-Odal Historielag, 1970, nb.no Hans Marius Trøseid: Beskrivelse over Odalens prestegjeld – Del III, Tidsskriftet Solør-Odal nr. 1/1971, Solør-Odal historielag, 1971 nr. 1/1971, nb.no Peder Schvane Bang (1744-1792), dansk Wikipedia, URL:…

Den fysiske veien fra husmannsplassen Pasotorpet, under Skara på Grue vestside, til den øde skogen i New Zealand, var lang og slitsom for Johanna og resten av storfamilien. Deres nye hjem ble Norsewood. Her hadde myndighetene målt opp jordstykker på omkring 160 dekar hver. Disse fikk nybyggerne tilbud om å kjøpe, men på avbetaling. De norske emigrantene fikk mange år med slit og strev, for å få etablert seg. Livet skulle bli minst like hardt, som det de forlot hjemme i Norge. Dette er episode 2 av 2. Kilder: Fredrik Larsen: Norske utposter: Nordmenn utenfor allfarvei, Vega forlag, 2017, nb.no Asbjørn Fossen: Historien om de norske skogfinnene, A. Fossen, PDC Printing, 1992, nb.no Øystein Molstad Andresen: Røtter: Emigranthistorie i sytten brev: Norsk utvandring til Australia og New Zealand gjennom 200 år, Ansgar forlag 1988, nb.no Torbjørn Tjernsberg: Under sydkorset, Trysil-forlaget, 1997, nb.no Hans Marius Trøseid: Grueboka: Gards-, bosetnings- og slektshistorie: Gardsnr 91 Østre Skara og gardsnr 92 Vestre…

Johanna Johansdatter kom fra husmannsplassen Pasotorpet under gården Skara i Grue i Solør. 17 år gammel valgte hun å forlate hjembygda, for å emigrere helt til den andre siden av jordkloden. Året 1873 forlot ungjenta den vesle boplassen og hjembygda si for aller siste gang, for å bosette seg i det ukjente og ville New Zealand. Men denne emigrasjonsberetningen handler like mye om de norske skogfinnene, som den norske emigrasjonen til denne britiske kolonien. Dette er episode 1 av 2. Kilder: Fredrik Larsen: Norske utposter: Nordmenn utenfor allfarvei, Vega forlag, 2017, nb.no Asbjørn Fossen: Historien om de norske skogfinnene, A. Fossen, PDC Printing, 1992, nb.no Øystein Molstad Andresen: Røtter: Emigranthistorie i sytten brev: Norsk utvandring til Australia og New Zealand gjennom 200 år, Ansgar forlag 1988, nb.no Torbjørn Tjernsberg: Under sydkorset, Trysil-forlaget, 1997, nb.no Hans Marius Trøseid: Grueboka: Gards-, bosetnings- og slektshistorie: Gardsnr 91 Østre Skara og gardsnr 92 Vestre Skara, Solør…

I 1938 ankom to grupper jødiske flyktningbarn til Norge med Nansen-hjelpen. Alle var under ti år, underernærte og uten familie. De små hadde flyktet en gang tidligere, fra den framvoksende nazismen i Tyskland. Senere måtte barna flykte enda en gang, fra Oslo til Åsnes Finnskog og videre over til Sverige. Deres hjelpere var barnehjemsbestyrer Nina Hasvold, sjåføren Martin Solberg og to lokale grenseloser: Ola Rauken og Ola Breisjøberget. Kilder: Nina E. Grünfeld og Espen Holm: Ninas barn: Fortellingen om det jødiske barnehjemmet i Oslo, Kagge forlag, 2015, nb.no Ragnar Ulstein: Svensketrafikken. 1: Flyktningar til Sverige 1940-43, Det norske samlaget, 1974, nb. no Ragnar Ulstein: Svensketrafikken. 2: Flyktningar til Sverige 1943-45, Det norske samlaget, 1975. nb.no. Ragnar Ulstein: Jødar på flukt, Det norske samlaget, 1991, nb.no Oskar Mendelssohn: Jødenes historie i Norge: Gjennom 300 år, forlaget Press, 2019, nb.no Bjarte Bruland: Holocaust i Norge: Registrering, deportasjon, tilintetgjørelse, Forente…

I 1834 gikk Marthe Andersdatter til lensmannen. Hun ville ha hjelp, fordi mannen hennes, Mattis, var voldelig. Marthes historie er ikke unik. Hvordan forklarte egentlig familiemedlemmer, naboer, og andre folk seg, da de ble innkalt som vitner i en slik sak? Denne saken gir oss et unikt innblikk i sosial regulering og datidens syn på mishandling i nære relasjoner. Vi går inn i rettsprosessen, og ser på hvordan lovens bokstav og storsamfunnet responderte for snart 200 år siden. Kilder: Trond Bækkevold: «Hun er myg indtil Kjødet er igjengroet» – en voldssak i grenselandet, Tjukke Slekta, medlemsblad til Sør-Østerdal slektshistorielag nr 1/2017, hefte Husförhörsläng, lokalhistoriewiki, https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Husf%C3%B6rh%C3%B6rsl%C3%A4ngd Parisfreden 1814 og 1815, Store norske leksikon, URL https://snl.no/Parisfreden_-_1814_og_1815 Jeger, Store norske leksikon, snl.no Jacob Walter, Marc Raeff, Margareta Eklöf: Fotsoldat i Napoleons armé : minnesanteckningar 1806-1813, Svenska Dagbladet, 1993, bok…

En maidag i 2021 var Dag Bjørndahl ute i felt med metalldetektor i Våler i Solør. Han var på jakt etter en ring fra den andre verdenskrig, og dom hadde tilhørt SS-offiseren Siegfried Fehmer, en av landets mest beryktede og fryktede torturister i Norge under krigen. Hvorfor var han i Våler? Hvem var egentlig Kriminalrat, SS Hauptsturmführer, SS-offiser, Siegfried Wolfgang Fehmer, kjent som både torturist og gentleman? Kilder: Siegfried Fehmer (1911-1948), lokalhistoriewiki, https://lokalhistoriewiki.no/ Anne Marie Breien (1915–2003), lokalhistoriewiki, https://lokalhistoriewiki.no/ Alexander Wisting og Jan Helge Østlund, kronikk: Kan vi si at Norges største motstandshelt var kvinne og kom fra Ringerike?, Ringerikes blad, 19.11, 2024, https://www.ringblad.no/ Alexander Wisting og Jan Helge Østlund: Fehmers liste - dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn, Bonnier Norsk Forlag AS, 2024, bok Forbryterportrett av gestapist Siegfried Fehmer, Justismuseet, https://digitaltmuseum.no/ Siegfried Fehmer, Store…

Else Ridder ga tolleren en velfortjent ørefik, røyket, spaserte, red overskrevs – og kusket sine egne hester. I en verden av menn, var Else en moderne kvinne. Som ung hjalp hun sin ektemann med å styre godt både i Solør, Odalen og Kongsvinger. Møt en moderne kvinne, lenge før de fantes. Else tok sin plass, og hun ble husket og beundret av dagbokskrivere og memoarforfattere lenge etter sin død. Kilder: A. St Castberg (major): Slekten Stabel – Stabell fra ca 1200 til 1950, Det Mallinske boktrykkeri, Oslo, Danskernes Historie Online, URL https://slaegtsbibliotek.dk/2024/941368.pdf Conrad Nicolai Schwach: Erindringer af mit Liv: Et tidsbilde fra Norge 1790-1830, redigert av Arild Stubhaug, Kilden forlag, 1992, nb.no Schwachs «Erindringer af mit Liv» inn på UNESCO-liste, URL: https://www.kubenarendal.no/schwach/ Lars von Engeström: Minnen och anteckningar, bind I, 1876, Google Books Lars von Engeström: Minnen och anteckningar, bind II, 1876, Google Books Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok: gards- og…

Norske Ragna Fevik og tyske Willi Jutzi var forlovet, og de flyktet sammen over til Sverige sommeren 1941. Få måneder senere ble Jutzi skutt av en svensk grensevakt på den norske siden av riksgrensen. Eller var det egentlig slik? Etter krigen fikk Jutzi-saken stor oppmerksomhet, både i Norge og Sverige. Kilder: Eivind Heide: Tyske soldater på flukt, Sollia forlag, 1988, bok, nb.no Eivind Heide: Deserteringer fra den tyske okkupasjonshæren i Norge 1940-1945, Sollia forlag, 1995, bok, nb.no Anita Krok: Flyktet inn i døden, Glåmdalen, e-avis, 10. oktober 2009, digitalt 02.01.2017, URL https://www.glomdalen.no/krigen/okkupasjonen/historie/flyktet-inn-i-doden/s/5-19-262017 Nils Norlén: «De sista vittnena», Värmlandslitteratur, bok,1995 DV Andersson: «Jutzi – ett drama vid grensen», forlaget Tänk, bok, 1961 Kjell Aasum: Jutzi ble beskutt – Ragna til Grini, Romerikes Blad, 20. september 2016 URL https://www.rb.no/historie/2-verdenskrig/jessheim/jutzi-ble-beskutt-ragna-til-grini/s/5-43-355291 Eldar Einarson:…

Solungen Edvard Østmo var gullgraveren som ble sørstatssoldat. Han slo seg ned i en øde kommune i delstaten Iowa, sammen med mange solunger. Også hans egne firmenninger, Gunerius og Theodor Hundbu. Begge to ble også soldater i den amerikanske borgerkrigen. Dette er deres historie. Kilder: Karl Jakob Skarstein: Gettysburg 1863, Spartacus forlag, 2012, nb.no. Torbjørn Greipsland: Nordmenn i dødsleirene, Emigrantforlaget, 2005, nb.no. Champ Clark: Decoying the Yanks: Jackson’s Valley Campaign, Alexandria, Time-Life Books, 1984 Peter Cozzens: Shenandoah 1862: Stonewall Jackson’s Valley Campaign. Chapel Hill: University of North Carolina Press, 2008 Gary Gallagher: The Shenandoah Valley Campaign of 1862. Chapel Hill: University of North Carolina Press, 2003 James Murfin: The Gleam of Bayonets: The Battle of Antietam and the Maryland Campaign of 1862, Baton Rouge: Louisiana State University Press, Sutton & Co, 1965 James R. Keeler: No delay in loading! Sutton & Co.`s dispatch line for San Francisco. The…

Liket av Lisbet Olsdatter fløt i et lite tjern, og alle kunne se at hun hadde blitt påført store, ytre skader. Denne historien forteller om drapet på Lisbet, og hvordan livet til en fattig, middelaldrende kvinne var ute på bygdene for over 200 år siden. Ikke minst handler dette om hvordan rettsvesenet vårt fungerte. Kilder: Torgrim Sørnes: Ondskap: De henrettede i Norge 1815-1876, Schibsted forlag, 2009, bok, nb.no Ministerialbok for Nes prestegjeld, Nes sokn, Fenstad sokn, Udenes sokn, Digitalarkivet, Protokollnr./tidsrom nr I 5 /1815 - 1835 URL https://media.digitalarkivet.no/view/7656/101 Glommendalen – Frisinnet Blad for Kongsvinger og Omegn, 15.04 1885, nb.no Birger Kirkeby: Nes på Romerike, bind IV, Nes kommune, 1968, nb.no Øvre Langeland, https://lokalhistoriewiki.no/wiki Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok: Gards- og slektshistorie, 2, Kongsvinger:[Bygdebokkomitéen], 1975, nb.no Kongswinger, 1772, ukjent karttegner, Digital 2024-06-17, Nasjonalbiblioteket, nb.no Hedmarkens amt nr 41- Kart over…

Einar Refsdal, med dekknavnet «Reven», ba den jødiske familien Century fra Majorstua i Oslo krype inn i et hemmelig oppholdsrom på en lastebil som fraktet høy. Datteren Celia var da bare 14 år gammel. Denne historien handler om Celia Centurys flukt til Sverige og jødeaksjonen i Norge. Ikke minst også om skjebnen til hennes klassevenninne, Kathe Lasnik. Kilder: Anita Krok: Den lange reisen hjem, Glåmdalen, 16.03 2014, URL https://www.glomdalen.no/nyheter/den-lange-reisen-hjem/s/1-57-7231383 Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor, AV/RA-S-6753/V/Va/L0006: Kjesäterkartoteket, URL https://media.digitalarkivet.no/view/43418/860 Jan «Larry» Lasse Krupp, www.snublestein.no, URL https://www.snublestein.no/p=137/ Kathe Rita Lasnik, www.snublestein.no, URL https://www.snublestein.no/p=315/ Birgit H. Rimstad: Jødiske barn og unge som overlevde det norske Holocaust Flukten fra Norge. Det svenske eksilet. Livet etter 1945, Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie, IAKH Universitetet…